Jeg møter meg selv og kroppen forsiktig og nært. Ømme stryk over øyne, kinn og armer. Ned over bryst og mage. Denne myke nærheten jeg har lengtet etter hele livet. Mykheten som virkelig viser meg hvor mye jeg er verdt å elskes. At jeg er elsket av meg. Den viktigste personen i livet mitt.

 

Kroppen viser meg takknemlighet ved å slippe opp i spenninger. Jeg merker at pusten går dypere ned i magen og føler meg nær meg selv. En dypere tilhørighet med meg.

 

Hendene fortsetter nedover hofter, bekken og jeg stryker over underliv og ned mot lår, knær og helt ned til tærne. Tårene fyller øynene mine. Jeg er i kontakt med meg, sjelen i kroppen min. Den er mer tilstede når jeg er snill med kroppen og meg.

 

Å leve med kjærlighet til meg gir meg ro. En trygghet i at jeg er nok. Jeg gir meg alt det jeg trenger. Kroppen er min viktigste allierte på veien. Å møte alle tidligere hatområder nå med ekte ømhet. Jeg kjenner det indre ønske om å la meg selv få leve mitt liv. Leve livet mitt med den kroppen jeg har og ære den.

 

Ære den for alle disse årene hvor jeg ignorerte stemmen i kroppen i frykt for at jeg ikke var bra nok. At det var noe galt med meg. Frykten som nå har blitt veien inn til den dypeste nærheten med meg selv. En omsorg og vilje til å la kroppen få fortelle hva den trenger.

 

Jeg lytter og lar den få det den ønsker. Jeg puster inn denne nærheten og smilet tar plass om munnen. Det strekker seg opp mot øynene hvor smilerynkene får fritt spillerom. Jeg ser meg. Jeg er vakker med alle de rynkene og merkene jeg har på kroppen. Et levd liv som viser at barn har kommet til. En kropp som har beskyttet meg med ekstra mage og mykhet. Beskyttet meg fra angrep. Det verste var angrepene fra meg selv.

 

Jeg kjenner tårene renne igjen i medfølelse for hva du kjære kroppen min har måttet tåle. En dyp takknemlighet for at du har holdt ut og faktisk bevart indre styrke i organer etter at jeg har slitt deg ut.

 

Nå har du vist meg neste steget for å skape mer energi inn i alle organer og skape mitt nye liv. Mitt nye liv i kjærlighet til deg og meg selv. Det er meg jeg har ansvar for. Jeg har ansvar for å gi meg selv livet og tillate å leve det med indre ro og glede. Jeg har ansvaret for ditt og mitt ve og vel. At vi sammen kan leve i vitalt velvære og i en kjærlighetsfylt symbiose.

 

ELT 19.2.25